Små biter med mat med et navn, Pintxos, som ruller over tunga nesten like raskt som maten selv. Pintxos og Txakoli spiller en sentral rolle innen spansk og baskisk mattradisjon. På min nylige reise gjennom Baskerland fikk jeg lære mer om nettopp dette.
Mat og drikke spiller en viktig rolle i de fleste liv her på jorden. Å spise er ikke noe vi gjør utelukkende for å overleve – mat samler venner og familie, vi spiser for å feire, og vi spiser som trøst når vi er triste.
Mat og drikke i nord-Spania
En rekke kulturelle tradisjoner i et land omhandler mat og drikke. Spania er velkjent for en rekke kulinariske opplevelser. Området Baskerland er selvsagt ikke noe unntak.
Vi har såvidt landa i Baskerland før vårt første (av mange) lokale pintxo-stopp skjer. «Vil du ha et glass Txakoli mens vi venter» spør guiden vår Ana meg vennlig. Ordet i seg selv er meg totalt ukjent, og hun forklarer vennlig for meg hva det er:
Txakoli – forfriskende baskisk vin
Txakoli: en veldig tørr (og i noen området lett perlende) hvitvin fra Baskerland.
Txakoli er lav i alkoholprosent, med mye syrlighet, og kan ikke oppbevares i lang tid (den skal ikke være mer enn ett år på flaske før den skal drikkes). Vinen vil kunne være noe forskjellig avhengig av hvor den er laget, rett og slett fordi alle steder har sin egen måte å lage den på. I noen områder er txakolien lett perlende, mens andre steder er den det ikke.
Vi hever glassene og prøver txakoli, og kort tid etter dukker den ene pintxoen etter den andre foran oss, og vi gjør som de lokale – spiser de stående ved baren, mens praten går og vi sipper txakoli.
Pintxos – baskisk tapas
Pintxos er en liten snack, normalt konsumer til deilige glass med vin. Pintxos består som regel av lokale råvarer som ansjos, tomata (en lokal, kjempestor tomatvariant), grillet tunfisk, grønne oliven og laks.
Byen San Sebastian er faktisk kjent som «hovedstaden av Pintxos». Her drar man ikke ut for en helaften på bar: man drar ut for Pintxos, og så videre til neste sted. Hver Pintxos serveres på et lite stykke brød (noen har til og med glutenfri varianter, eller kan serveres uten brød, bare spør ved disken), alt holdt sammen med en tannpirker. Tannpirkeren brukes også til å holde oversikt over hvor mange pintxos du har hatt når du skal betale.
Pintxos har også en sentral rolle innen mattradisjon i de andre byene i Baskerland. Vi rakk også innom to Pintxos-barer da vi besøkte Bilbao.
Heldigvis er det ikke noe problem at pintxos-baren du vil inn i er full – her er det nemlig inen grunn til å vente på ledig bord. Du bestiller rett og slett et raskt glass txakoli, samt en pintxo eller to ved bardisken, og så går du videre til neste pintxos-bar nedi gata når du er ferdig.
Sider i Spania
Visste du at Spania er en av hovedprodusentene av sider i verden? Og mer spesifikt, at sideren produseres her i Baskerland?
Baskisk sider lages med ulike typer epler, og uten tilsetting av sukker eller kullsyre, noe som gjør den nokså ulik andre typer sider (som f.eks. britisk) i smak. Den er tørr, og passer godt både til mat og i seg selv. Faktisk er det i mange baskiske familier slett ikke uvanlig å ta seg litt sider daglig. Vi får anledning til å besøke ett av stedene i Baskerland der sider produseres, og få litt bedre forståelse for prosessen som ligger bak.
Sagardoetxea – en spansk sider-museum
Vi møtes av en hyggelig dame som viser oss rundt på museet Sagardtoetxea og forklarer oss hele prosessen bak produksjonen av baskisk sider. For å få den perfekte smaken er sideren en blanding av 20% søte epler, 30% bitre epler og 50% syrlige epler.
Vi flytter oss utendørs, hvor museets guide demonstrerer opplukking av eplene. Et tradisjonelt redskap, kalt en kizkia, brukes for å plukke eplene opp og legges i eplekurven. Senere inviterer hun oss alle til å bli med i en slags «sang» som rytmisk gjentas, mens eplene manuelt knuses av det som ser ut som to gigantiske påler.
Den baskiske sideren er et tradisjonelt håndverk, som produsentene setter stor ære i å produsere.
Guiden vi har med oss gjennom hele rundturen i Baskerland, Ana, vil at vi virkelig skal få oppleve baskisk siderkultur, og tar oss derfor med til en tradisjonell sagardotegia.
Sagardotegia – et sted å samles for mat og drikke
Et sagardotegia er omtrent som en krysning mellom et siderhus og et biffhus, og er et sted der innbyggerne i Baskerland ofte samles for å spise lunsj eller middag.
Vi besøker Alorrenea, som er en skikkelig typisk sagardotegia. På disse stedene betaler alle den samme summen, som inkluderer et fullt måltid, og så mye cider du selv ønsker. Menyen er alltid det samme på disse stedene: først en omelett med torsk(!) etterfulgt av bacalao, en stor biff som deles på bordet og så litt ost, kvede og valnøtter til dessert. Maten serveres til deg mens du sitter ved bordet, mens sideren må du hente selv. Og å hente sideren er kanskje den beste delen med hele dagen:
Txox!
Et utrop som varsler om at sideren snart vil skjenkes fra kupelaen (tønnene).
Txox! Det brå utropet ut i rommet får alle til å raskt reise seg, ta et godt tak i siderglasset sitt og stille seg opp i kø foran sidertønna som skal åpnes.
Sidertønnen åpnes, og første person i køen skynder seg å samle de første ciderdråpene med koppen sin, og følger så strålen opp mot tønna, med glasset i en litt skrå vinkel. Når koppen har fått omtrent to fingerbredder med cider svinger personen av, og personen bak overtar plassen, og gjentar bevegelsen til førstemann. Dette gjentas til alle har fått fylt opp med sider, og så stenges sidertønna igjen. Vel, helt til varselropet igjen kaller, og alle hopper opp for neste runde, i det minste.
Har du prøvd pintxos eller txakoli før?
PS: Å ha en guide i Baskerland er anbefalt. Vi hadde med oss ei fantastisk guide på vår tur, Ana Intxausti Gardeki. Lurer du på hvor du får de beste pintxosene, eller for eksempel hvor du går for å kjøpe med deg litt godsaker hjem? Spør Ana! Se hennes hjemmeside her!
OM DENNE POSTEN
Denne posten er skrevet etter en sponset pressetur med Visit Euskadi, men uten noen føringer for hva jeg skulle skrive i etterkant. Alt jeg har skrevet er basert på egne erfaringer, og er mine egne tanker og meninger om reisen.
Leave a reply