Med sin fantastiske natur, høye fjell som ender bratt i et stup rett ned i fjorden, langstrakte hvite sandstrender og de velkjente rorbuene er øyene i Lofoten litt av et spektakulært skue.
Jeg hadde besøkt Lofoten en gang tidligere, så langt tilbake at digitalkameraer ikke var en ting enda. Helt siden da hadde jeg lengtet tilbake. Så da jeg befant meg i Bodø, som ikke er så langt unna, var jeg ikke i tvil: Jeg måtte prioritere å ta en tur tilbake til Lofoten. Som sagt, så gjort.
Vi hadde veldig begrenset med tid da vi besøkte Lofoten, så i stedet for å bruke all tid på å stresse i bilen mens vi raste mellom de ulike tingene vi ville se, bestemte vi oss for å heller bruke tiden på Å og Reine. Med andre ord betyr dette at vi må dra tilbake igjen til Lofoten, slik at vi kan få sett flere steder. Helt greit for meg.
I denne guiden vil jeg dele noen favoritter av ting du kan se og gjøre fra vårt korte opphold i Lofoten.
Men først: Hvordan kommer man seg til Lofoten?
For å komme deg til Lofoten har du noen ulike valg: du kan kjøre bil, fly eller ankomme med ferge. Hva som er det beste valget for deg avhenger av hvor du kommer fra, og hvor du ønsker å besøke.
Lofoten har to flyplasser, Svolvær og Leknes. Hit flyr du fra flere ulike byer i Norge med Widerøe. Den nærmeste internasjonale flyplassen er Evenes, som ligger mellom Harstad og Narvik, på fastlandet. Alternativt kan du også fly til Bodø, og så reise videre derifra.
Den mest tradisjonelle måten å reise til Lofoten på er med bilferge fra Bodø. Ferga stopper ved Moskenes, Røst og Værøy. Hvor ofte ferga går varierer gjennom året, men det er minst én gang per dag. Du kan forhåndsbestille billetter til fergen på nett, men du kan også kjøpe billett direkte på fergen.
Sørg for at du kommer tidlig (minst 2 timer før avgang) for å sikre at du får deg billett. Fergen er tilgjengelig for gående, syklister og bilister. Det er også mulig å reise til Lofoten via Hurtigruten.
Dersom du flyr til Evenes kan du leie bil, og så kjøre E10 til Lofoten. Jeg har ikke selv ankommet denne veien, men jeg har hørt det skal være en fantastisk kjøretur.
Da vi besøkte Lofoten leide vi bil i Bodø, og tok fergen over. Ettersom vi besøkte Lofoten midt på sommeren i fellesferien var det kun mulig å forhåndsbestille billett til fergen dersom man reiste med bil (en grei opplysning å ha med seg). Fergeturen mellom Bodø og Moskenes tok omtrent 4 timer.
Litt om Lofoten
Lofoten har dramatisk natur, med bratte fjell og flotte strender. Det er både en skjærgård, bestående av flere større og mindre øyer, samt et distrikt som ligger i Nordland. Tradisjonelt har fisking vært hovedinntektskilde for innbyggerne i Lofoten. I disse dager er fiskeindustrien og reiseliv omtrent av like stor verdi.
“No camping”-skilt
I Norge har vi en ting som heter «allemannsretten». Denne retten lar alle som ønsker lov til å campe utendørs (med noen unntak, som for eksempel på privat grunn).
I løpet av de siste årene har det dukket opp en rekke » No camping»-skilt over hele Lofoten. Som regel betyr dette at området skiltet står på er privat grunn. Det er god stil å følge disse skiltene, og heller velge seg en campingplass som er beregnet for overnattende, eller i det minste ikke er i noens private hage.
Broer kontrollert med lys
Mellom flere av øyene som utgjør Lofoten finner du mindre bruer du kan kjøre over. Disse er ganske smale, og har bare ett felt. For at man skal unngå kaos på midten med møtende trafikk er disse bruene regulert med lys.
Tørrfisk (og tørkede fiskehoder)
Tørrfisk er et produkt fremstilt etter en lang, naturlig tørke- og modningsprosess. Fisken (som regel torsk) henges opp på stativ fra februar til tidlig i juni. I juni tas fisken ned, før den legges på hyller i spesielle kjølerom for en ekstra måned, før de sorteres og sendes videre.
Du kan også se (og kjøpe) tørkede torskehoder i Lofoten. De fleste av hodene selges til Afrika, hovedsaklig til Nigeria, hvor de er en viktig ingrediens i flere tradisjonelle matretter.
Fiskeværet Å
Dersom du følger veien E10 helt til slutten ender du på Å. Å er altså både den siste bokstaven i alfabetet og den sørligste landsbyen i Lofoten.
Å er et yndet turistområde. Dette er både fordi det er den mest velbevarte tradisjonelle fiskerlandsbyen i Lofoten, og fordi den ligger svært nærme Moskenes, hvor fergen ankommer.
Fiskeværet Reine
Med beliggenhet rett ved foten av den kjente Reinebringen ligger den vesle fiskerlandsbyen Reine. Den er liten, stille og ekstremt billedskjønn. Ettersom den ligger kun 9 km fra Moskenes, der du kommer med fergen, er dette også en stor favoritt hos turistene. Mellom Å og Reine er det ca 10 km.
Reine består av flere mindre øyer, Sakrisøy og Hamnøy, og en av de mest populære tingene å gjøre her (annet enn å gå fjelltur) er å bo i en rorbu.
Sov i en «rorbu» – Eliassen rorbuer (Hamnøy)
En rorbu er et tradisjonelt lite hus, opprinnelig brukt av fiskere. Det ligger på land, men en av endestolpene går ut i vann – noe som gir enkel adgang ut og inn av vannet for båtene. Standarden i dagens rorbuer er mye høyere enn det de tradisjonelt var. Nå brukes de nemlig hovedsaklig som bosted for turister.
Eliassen rorbuer er de eldste rorbuene der turister kan leie seg inn, og de ligger plassert på Hamnøy. Her er de eldste hyttene fra 1890. De fleste rorbuene hos Eliassen har blitt totalrenovert, men noe av deres genuine karakter og dekor er bevart.
Eliassen rorbuer ligger bare en kort kjøretøy unna Reine og Reinebringen. Her ligger også restauranten Gadus, som serverer en deilig kombinasjon av tradisjonelle Lofoten-smaker og italiensk.
Catogården – mer enn bare et boutique overnattingssted
Catogården er et boutique-hotell som ligger i Reine i Lofoten. Her er alle rommene forskjellige, med unntak av én ting: de har alle spektakulær utsikt fra vinduet. Hver morgen klokken 8 kan gjestene delta på en gratis 90-minutters Kundalini yogatime, og her finner du også treningsutstyr som du som gjest kan bruke så mye (eller så lite) som du ønsker.
Den originale Catogården finnes datert helt tilbake til 1775. Det opprinnelige huset ble dessverre tapt i en brann under andre verdenskrig, men det er senere blitt bygget på nytt. Siden 2016 har eieren av Catogården, Runhild Olsen, hatt frivillige gjester fra hele verden på besøk. Sammen har de fått Catogården til å bli det den er i dag: mer enn bare et overnattingssted.
Som gjest på Catogården har du ditt eget rom, men du deler bad med de øvrige gjestene. Dette er ikke noe problem – for det finnes ikke mindre enn seks badeværelser i huset. Her finner du også et stort felles oppholdsrom med peis og en barista kaffemaskin, et lite kjøkken og en balkong.
Catogården har gått all in for å kunne tilby mer enn bare ei seng å sove i. Her kan du få akkurat så mye eller så lite som du selv ønsker. Du kan også melde deg på aktiviteter, slik som utflukt med kajakk. Her bodde vi dagen vi gikk Reinebringen, noe som var helt topp, ettersom den ligger i gangavstand fra hvor turen starter. Herifra så jeg også mennesker som besteg toppen midt på natta ved hjelp av lyset av midnattssola (ja, det er så nært den ligger). Et herlig sted med en helt spesiell vibe!
Bestig Reinebringen
(448 moh./1566 trinn)
Reinebringen er en av de mest populære turene du kan ta i Lofoten, selv om dette ikke er en av de høyeste fjellene. Ettersom vi bodde i Reine var en tur opp på toppen et must.
På tross av at Reinebringen har en innebygd sherpa-trapp er det en ganske krevende tur, og den er ganske så bratt. Det anbefales ikke å bestige Reinebringen med små barn. Turen anbefales kun gjennomført mellom månedene mai og september (og det har vært flere ulykker på Reinebringen, inkludert dødsulykker, så dette er smart å følge).
Jeg skal innrømme at jeg følte meg litt skyldig som fikk dratt med meg Thomas på denne turen. Ikke bare visste jeg at dette ville være en ganske krevende tur fysisk, men høyder er ikke en av hans favoritting. Heldigvis ble han med, for det viste seg i etterkant at dette var en av de beste opplevelsene vi begge hadde i løpet av oppholdet vårt i Lofoten.
Alle trappetrinnene er markert med nummer, slik at du alltid kan holde følge med hvor langt du er kommet på vei.
På toppen belønnes du med en helt spektakulær utsikt! Ikke bare får du en imponerende utsikt utover Reine som ligger nedenfor deg, men på en klarværsdag kan du bare se videre og videre innover.
Besøker du Lofoten mens det er midnattssolsesong kan du som nevnt gjøre turen midt på natta, ettersom sola aldri går ned. Jeg så noen sporty mennesker på toppen av fjellet klokka to på natta da jeg så ut vinduet.
Helt ærlig er den eneste nedturen med Reinebringen det at du må gå alle trappetrinnene ned igjen også. Og det er ikke engang turen ned som er verst: det er leggmusklene som klager den neste uka etterpå. Jeg har vært støl i beina mange ganger før, men aldri så lenge som etter Reinebringen. Men, stive bein og gangsperr til tross: turen er helt klart vært det!
For å oppsummere:
Lofoten er svært! Det er massevis å se, og en mengde turer som skal gås og mat som skal spises. Jeg har fremdeles en massiv liste med ting jeg ønsker å se og gjøre i Lofoten, og drømmer alt om å reise tilbake – kanskje får jeg se nordlyset ved neste besøk?
Har du vært i Reine, Å eller noe annet sted i Lofoten? Eller er det et sted du kunne tenke deg å reise?
Leave a reply