Sri Lanka - Nuwara Eliya - Desirée travels

Les også mine andre poster fra Sri Lanka:

Toget rullet inn på stasjonen i Nanu Oya, og vi strakk på kroppene våres som hadde fått seg en real gymnastikktime på toget der vi hadde byttet på å henge ut av togdøra og ta bilder. Fra stasjonen og til Nuwara Eliya, der vi skulle være det neste døgnet, var det en grei tuk-tuktur. Jeg vil anbefale å dele opp togturen mellom Ella og Kandy i to, ettersom dette gjør at du kan kose deg med fin utsikt i 3-4 dager i stedet for å gå lei av den etter litt mange timer på tog.

Da vi dro fra Ella ble vi advart om at det ville bli kaldt i Nuwara Eliya. På vei dit ble jeg slått av hvor mange vakre små togstasjoner vi kjørte forbi (og stoppet ved). Fargerike blomster var over alt, og selgere gikk forbi utenfor togvinduet og tilbød fersk ananas og mango til oss innenfor. Toget går veldig sakte (som er hvorfor folk tør å henge ut av toget for å ta selfie, holde mobilen/GoProen sin på utsiden osv) gjennom forskjellige typer landskap (grønne teplantasjer, fjell, småbyer), for eksempel er avstanden mellom Nuwara Eliya bare 80 km, men togturen tar ca fire timer. En fantastisk togtur, som jeg så absolutt anbefaler (i tillegg var den utrolig billig!)

Reisetips!
Hvis du vet litt i forveien når du vil ta toget (men allerede befinner deg på Sri Lanka) kan du bestille billettene på alle togstasjonene, og det er mye billigere enn å booke de online.

I Nuwara Eliya hadde vi booket sted å bo basert på fargen på huset(!) Vi endte dermed opp påUYOU Ceylon Guest House, et sted som viste seg å være utrolig fint. Igjen ble vi mødt med store smil og ferskbrygget te.

Nuwara Eliya så veldig annerledes ut enn det Sri Lanka jeg hadde sett til nå, mye på grunn av de mange Britisk-inspirerte bygningene fra kolonitiden (det er en grunn til at området kalles “Little Britain”). Etter å ha installert oss på rommet vårt fikk vi tatt frem kamerautstyr, og dro ut på en gåtur. Første mål var å finne oss en iskaffe hver. Her hadde vi utrolig flaks: i Nuwara Eliya fant vi endelig kjempegod iskaffe (vi snakker typen med iskrem og sjokoladesaus), noe som gjorde oss begge meget lykkelige. Vi gikk rundt og så på de flotte husene, fascinert av hvor tydelig koloni-preget enda var her (du kunne nå også kjøpe ditt eget ferie-britisk-hus midt inne i Sri Lanka). Vi bestemte oss så for å gå en tur til den lokale, botaniske hagen, hvor familier spilte cricket, slappet av med piknik-kurver eller som vi gjorde; ruslet rundt og tok bilder.

Hele dagen var temperaturen tilsvarende det jeg vil kalle en god, norsk sommerdag (jeg hadde bare på kjole og joggesko), men ettersom vi var blitt advart gjentatte ganger om at temperaturen ville falle på kvelden byttet vi til litt varmere klær før vi gikk ut for å spise middag. Og, det ble faktisk litt småkjølig på kvelden, kanskje en 10-12 grader, slik at vi heller ønsket å sitte inne enn ute på kvelden. Dette førte oss til kanskje den merkeligste baren jeg har sett (den så ut litt hva du ville forventet dersom som ei hytte, et diskotek fra 80-tallet og Danskebåten hadde et kjærlighetsbarn).

Flesteparten av stedene vi bodde på Sri Lanka hadde kun kaldtvann i dusjene, som regel noe som føltes fantastisk friskt og godt. I Nuwara Eliya derimot ble det faktisk noget kjøligere enn vi hadde ønsket. Thomas laget noen utrolig barske lyder idet det iskalde vannet skyllet over han, og etterpå lå han og skalv av kulde. Jeg er ikke sikker på hva en skal kalle det, men “forfriskende” ville være en underdrivelse (med andre ord, det kan lønne seg og ikke vente med dusjen til sent på kveld!)

Morgenen etter fortsatte vi togturen videre, og igjen ble jeg helt satt ut av alt det vakre jeg så utenfor vinduet. Ettersom vi nærmet oss Kandy forandret landskapet seg fra vakker natur til mer og mer storby. Vi hadde diskutert hva vi skulle gjøre da vi ankom Kandy: skulle vi utforske byen? Skulle vi ta toget videre til Colombo, og så komme oss tilbake til Hikkaduwa? Vi hadde blitt advart mot at Kandy skulle være en stor, bråkete og møkkete by. Det fantes selvfølgelig også her spennende ting jeg gjerne skulle sett, som den store Buddha-statuen som “ser” utover byen, samt Dalada Maligava, eller “Temple of the Tooth”, en av de mest religiøse stedene for buddhister på Sri Lanka, som skal ha en tann fra Buddha selv). Innen vi var fremme i Kandy var vi derimot ganske sultne og slitne, dessuten kjente vi at det hadde vært utrolig deilig å våkne “hjemme” morgenen etter, og ha en hel dag uten spesielle planer, istedet for nok en dag med lenger tog- og transportetapper.

Og dermed endte vi opp med å oppsøke et sted vi hadde lest skulle ha fantastiske hamburgere idet vi kom frem til Kandy (samt at det hadde et fantastisk navn, Licensed to Grill), samt sjekke opp togtider. Vi fikk oss et bord, samt noe kaldt å drikke, og det var da jeg oppdaget at en av de ansatte bak disken hadde på seg Dimmu Borgir-skjorte. Dette syntes jeg var såpass morsomt, ettersom jo de som oss er fra Norge, så jeg mannet meg opp, og gikk for å snakke med han. Han kunne dessverre ikke særlig mye engelsk, men da han skjønte at det var t-skjorten hans jeg ville snakke om, gliste han stort, og stilte villig opp for et bilde. Artig!

Etter å ha spist kom vi oss til togstasjonen. Normalt ville vi bestilt billetter litt tidligere, for å sikre oss sitteplass, men ettersom avgjørelsen var såpass spontan endte vi opp med å såvidt få skvist oss med på første tog til Colombo. Dette skulle dog vise seg å være vår lykkedag, da det at vi var noen av de siste som kom med toget resulterte i at vi fikk perfekte plasser nær døråpningen. Og det var slik vi endte opp med hva jeg vil definere som de beste plassene – med vind i håret, fra den åpne døra, føttene dinglende på de rette strekningene, tett inntil hverandre så vi solnedgangen mens landskapet suste forbi oss, og etter deilig sushi på Ikoi Tei i Colombo kom vi oss inn i en minibuss med aircondition tilbake til Hikkaduwa.