Oslo Hostel Rønningen ligger helt på toppen av Kjelsås i Oslo. Veien opp dit er opp-opp-opp, men vel fremme gjør den fantastiske utsikten du får definitivt opp for gåturen.
Vi besøkte Oslo Hostel Rønningen som en slags mini-ferie, fra en tirsdag etter jobb frem til vi måtte jobbe igjen onsdag morgen. Dette gav oss akkurat nok tid til litt eventyr, et deilig lite avbrekk fra hverdagsrutiner. Du kan selvfølgelig være her lenger, slik at du både rekker å kose deg, slappe av og gå på oppdagelsesferd i nabolaget.
Hvordan komme seg til Oslo Hostel Rønningen
For å komme deg til hostellet kan du enten kjøre egen bil (det er en stor parkeringsplass rett utenfor), ta taxi, eller kjøre kollektivtransport, slik vi gjorde. Med kollektivt reiser du først til Storo t-banestasjon, hvor du bytter til trikkelinje 11/12, og går av på siste holdeplass, Kjelsås (trikketuren tar omtrent 8 minutter sier Ruter).
Vel fremme på Kjelsås har du omtrent 15 minutter rusletur foran deg. Veien opp til toppen, hvor hostellet ligger, er ganske bratt (men på en asfaltert vei). Selve gåturen er dog veldig vakker, med en mengde pene hus og en herlig utsikt utover både byen og Maridalsvannet.
Middag
«Vi håper dere er sultne når dere kommer» sier Ole fra Oslo Hostel Rønningen til meg på telefon rett før avreise hjemmefra. Og det er vi, heldigvis, etter en lenger arbeidsdag. Med lovnad om middag kaster vi de siste tingene i baggen, og skynder oss avgårde i retning Kjelsås.
Da vi kommer frem til hostellet møter Lydia i resepsjonen oss med et stort smil. «Bare si fra når dere vil ha middag», sier hun, og vi løper opp med bagasjen vår på rommet.
Minutter senere sitter vi utenfor hostellet. Det er en varm, solfylt junidag, og vi får servert middagen under paviljongen på utsiden av hostellet. Lydia bærer ut både salat, ovnsbakte grønnsaker og potet, en stor steik og en nydelig soppsaus. Vi ser på hverandre, og fniser litt nervøst – vi skal tross alt på sykkeltur rett etter middag – men middagen er rett og slett alt for god til at vi kan bry oss om det akkurat nå.
Middagen var en utrolig hyggelig og deilig overraskelse, og definitivt mye mer enn vi hadde forventet av et opphold på hostel.
Rommet vårt på Oslo Hostel Rønningen
Stappmette etter den nydelige middagen vralter vi opp til rommet for å utforske det, samt for å skifte klær. Vi har et fint bad, med håndklær lagt frem til oss, et rom fylt med solskinn og et romslig skap vi kan oppbevare tingene våres i, to stoler vi kan sitte i og to deilige senger.
Sengene kan settes sammen eller tas fra hverandre, praktisk dersom du skal dele rom med noen men ikke vil dele seng. Et stort vindu med aircon lar sola fylle rommet vårt, og derifra ser vi utover både Oslo og Maridalsvannet. Vi får på oss litt mer sporty antrekk, og går ned igjen til resepsjonen, hvor Lydia peker oss i retning sykkelutleia.
Å leie elsykkel fra Offroad eBike Adventure (Offroadbike)
50 meter unna Oslo Hostel Rønningen møter vi Peder. Han står og gjør klar syklene vi skal få prøve utenfor Offroad eBike Adventure, og vi er glade for å se at de har sykler som både passer til meg, som er 168 cm høy, og til Thomas som er 197 cm.
Dette er første gang noen av oss skal prøve elsykler. Heldigvis er Peder svært hjelpsom, og viser oss mer enn gjerne hvordan syklene fungerer. Etter en kjapp gjennomgang av syklene, og litt lett oppvarming på parkeringsplassen setter vi avgårde på eventyr.
Været, som frem til nå har vært solrikt og varmt, har bestemt seg for å forandre seg drastisk mens vi spiste middag. Mørke, skumle skyer nærmer seg faretruende fort, og vi legger derfor igjen kameraene på hostellet, og håper vi ikke får elektrosjokk på el-sykler i regnvær (Peder ler når jeg spør om dette, og forsikrer oss om at dette ikke vil skje – selv om syklene er elektriske!)
Ettersom både hostellet og sykkelutleia ligger idyllisk rett ved Nordmarka er dette et perfekt utgangspunkt for eventyr i skogen. Offroadbike tilbyr også guidete turer i området, noe jeg virkelig ønsker å prøve en dag. Og, som Peder sier, elsykler er også perfekt for de som ønsker å sykle, men som kanskje ikke kan på grunn av skader eller lignende.
Ettersom det alt er litt utpå kvelden, og været ikke ser spesielt lovende ut, anbefaler Peder at vi sykler opp til Grefsenkollen, et sted vi har gått på tur til flere ganger tidligere. Vi ser på hverandre da han anbefaler det – den veien opp til toppen er ganske så bratt! «Da får vi hvertfall sjekka hvor hardcore disse syklene er» roper Thomas til meg, idet han suser ut fra parkeringsplassen foran meg. Jeg ser meg en siste gang over skulderen – de skyene der ser virkelig ikke lovende ut – og tråkker fort avgårde etter han.
Sykkeltur opp til Grefsenkollen
De første regndråpene treffer oss bare noen få meter Fra Oslo Hostel Rønningen. Jeg rister de av meg, for jeg veit at jeg har tørre klær og tilgang til en varm, god dusj tilbake på hotellrommet. Syklene har flere ulike innstillinger, avhengig av hvor mye av jobben du ønsker at sykkelen skal gjøre for deg. Jeg tester samtlige innstillinger, for å distrahere meg fra lynblinkene jeg kan se rett foran oss nå(!)
Da vi nærmer oss toppen ser vi en gruppe faktisk-syklister foran oss. På dette tidspunktet høljer regnet ned, men dette ser ikke ut til å bry gruppen av konsentrerte syklister nevneverdig. Thomas sender meg et skjevt smil, før han legger seg på styret og passerer syklistgruppa raskt. «Dette er juks! Dette er definitivt 100% juks» tenker jeg, mens jeg tar yttersvingen forbi syklistene som faktisk benytter sjansen til å få mosjon ut av denne turen. Jeg setter sykkelen på høyeste innstilling, noe som betyr at sykkelen gjør hele jobben for meg, og suser avgårde etter Thomas.
Vi ser utover Oslo, som ligger så pent der nede under oss. Det er et ganske fascinerende syn, å se regnskyene som passerer over byen. «Se! Der regner det! Men rett der borte regner det ikke, og rett bortenfor regner det supermasse!» roper vi opprømt til hverandre, som to barn som leker seg i regnet. Selv om det bøtter ned er Grefsenkollen restaurant fylt med mennesker (på den måten en restaurant kan være «fylt» mens den fremdeles overholder smittevernregler). Mange av de sitter ute, trygt under tak, og nyter den samme spektakulære utsikten som oss.
Jeg har valgt å ha på meg hvit skjorte for anledningen. Det virka som en god idé da jeg pakket baggen hjemme, da sola stekte utenfor. Nå virker det mest som en god idé dersom målet var å være med i wet t-shirt-konkurranse… Heldigvis, på tross av at jeg er gjennomvåt, er det fremdeles varmt og godt ute, og syklene er alt for morsomme å suse rundt på til at vi reiser tilbake av den grunn. Vi får også testet syklene på noen mindre grusveier, det er tross alt off-road sykler vi har fått låne!
OK da, så er kanskje dette «juks» sammenlignet med vanlig sykling – men det er også utrolig morsomt! (Og hei, vi er jo ikke med i noen konkurranse, og målet var ikke en treningsøkt. Det hadde vi spist alt for mye middag til å orke tidligere på kvelden!)
Ting å se og gjøre i nærheten av Oslo Hostel Rønningen
Som tidligere nevnt ligger Oslo Hostel Rønningen idyllisk til rett ved skogen. Dette betyr at det er veldig lavterskel å komme seg ut på flere kortreiste turer i nærområdet. (For tips til deilige dagsturer i Oslomarka kan du lese bloggposten min om dette her!)
Akerselva ligger også veldig nært hostellet. Går du ned til Maridalsvannet, som du ser herifra, befinner du deg ved Akerselvas start. Det er mulig å følge elva helt fra Kjelsås og ned til munningen i Oslo sentrum. I løpet av denne turen passerer du flere flotte stoppesteder.
Jeg slår et slag for strekket mellom Maridalsvannet og ned til Nydalen (hvor det er fint å bade, spise en iskrem eller nyte lunsjen), og opp igjen til Maridalsvannet. Denne turen er ca 5 km lang, og tar deg ca en time, kanskje litt lenger med den siste bakken opp til Oslo Hostel Rønningen.
På en dag med regn, eller om du bare skulle føle for litt shopping, så er Storo storsenter også veldig nærme (bare hopp på trikken ned igjen til Storo stasjon). Her finner du også en kino.
(Jeg holder på med en egen post om ting du kan se og gjøre i Oslo, så i fremtiden vil jeg kunne by på langt flere idéer til byen!)
Ting å gjøre på Oslo Hostel Rønningen
Du trenger så absolutt ikke å dra vekk fra hostellet for å ha noe å finne på. På utsiden finner du en stor fotballbane, og det er også satt opp en hyggelig bålpanne utenfor.
Innendørs finner du flere fine oppholdsrom. Flere av de har bokhyller fulle av bøker du kan låne, og kanskje nyte sammen med en kopp nytraktet kaffe fra kaféen hostellet også huser?
Det er også muligheter for å gjøre mye morsomt og sosialt inne på hostellet, for eksempel kan du både spille biljard og shuffleboard. Vi måtte selvfølgelig prøve begge deler, noe som gav mersmak: på kvelden måtte vi gå en tur tilbake og spille litt mer.
Mat hønene!
I det vi gikk inn på området utenfor Oslo Hostel Rønningen så vi et skilt som advarte oss om at hønene gikk fritt rundt i hagen. Høner?! Midt i Oslo?! Som den Oslojenta jeg er, synes jeg høner er ganske eksotisk, og jeg måtte forhøre meg med Lydia om disse hønene. Da hun sa jeg skulle ta kontakt med resepsjonen på morgenkvisten slik at jeg kunne få mate hønene, måtte jeg jo selvfølgelig bare få med meg det.
Som sagt så gjort. Kort tid etter jeg selv hadde spist frokost (fotografert ovenfor, som var veldig godt, og jeg fikk min egen glutenfrie versjon) gikk jeg derfor over til resepsjonen. Den blide mannen bak disken ble like gira som meg da han hørte man kunne være med å mate hønene, og utstyrt med både brød og telefoner gikk vi raskt over til hønsehuset.
Hostellet, eller opprinnelig skolen som ligger her (en folkehøyskole, en typisk nordisk tradisjon), har ikke mindre enn 5 høner. Disse bor i et eget hus rett utenfor hostellet/skolen, og de er ofte å se på vift rundt på egenhånd på området.
Dersom du reiser med barn (eller bare noen som er like glad i dyr som det jeg er) må du definitivt prioritere å få sagt hei til hønene. To av de turde til og med å spise brødet rett fra hånda til han fra resepsjonen – til vår begges store glede og overraskelse.
Rønningen Folkehøyskole
Rønningen Folkehøyskole er en skole der folk ofte går på et tidspunkt etter de er ferdige med videregående. De fleste er her I ett år hvor de studerer noe de er interessert i, for eksempel noe kreativt (som fotografering, musikk, idrett eller kunst). Skoleåret går fra august til mai, og Rønningen FHS har plass til opptil 170 studenter. Da vi besøkte Oslo Hostel Rønnigen i juni var det ikke lenger studenter her, og bare noen andre hotellgjester.
Hønene, samt et lite «dyrk det selv»-prosjekt med planter som også er på utsiden av hostellet er begge opprinnelig deler av folkehøyskolen.
Om denne posten
Denne posten er skrevet etter et sponset opphold hos Oslo Hostel Rønningen, men uten noen føringer for hva jeg skulle skrive i etterkant. Alt jeg har skrevet er basert på egne erfaringer, og er min egen anmeldelse av oppholdet.
Leave a reply