København til påsken

Da påskeferien i år nærmet seg kjente både Thomas og jeg på både et behov for å reise et sted, men samtidig også et behov for å bare være hjemme og slappe av. “Hvorfor ikke gjøre begge deler?” tenkte vi, og booket oss en tur med danskebåten, med en natts overnatting i København. Dette ville både gi oss et par dager til å være ute på tur, samt noen dager til å slappe av hjemme.

Omtrent tre minutter etter vi hadde booket turen innså vi feilen vi hadde gjort: vi ville ankomme København på skjærtorsdag, og dra hjem på langfredag, begge dager, som i Norge, helligdager der alle butikker ville være stengt. Heldigvis var de fleste museer, puber og restauranter fremdeles åpne. Derimot ville alle butikker være åpne på lørdagen – men da ville vi jo alt være tilbake hjemme i Oslo.

Vi overlevde turen over til København med en deilig middag (biff og rødvin), etterfulgt av flere timer i pianobaren, der vi koste oss med noen drinker, og skrekkslagne så på de andre gjestene (neida, alle oppførte seg fint, de bare danset og hadde det gøy). Vi rullet ikke inn på lugaren før i halv tre-tiden på natta, så da den blide stemmen på høyttaleranlegget vekket oss for å informere i alt for høy desibel-grad at klokken var åtte om morgenen, og snart var vi fremme i København, så strakk vi oss en rekke ekstra ganger begge to. Men vi kom oss ut av lugaren, fikk i oss litt kaffe og frokost, og snart var vi klare for å utforske København.

Snøen blåste sidelengs rett inn i ansiktet vårt så snart vi satte føttene på dansk grunn. “Så mye for en liten vårtur i påsken”, tenkte jeg, og håpet hotellet vi hadde booket ikke var for langt unna busstoppet. Heldigvis var det ikke det. Vi ankom hotellet rundt halv elleve, hvorpå en smilende, dansk dame fortalte oss at check-in var klokka tre, men dersom vi betalte 100 kroner kunne vi øyeblikkelig få et oppgradert rom vi kunne sjekke inn på. Vi nikket begge iherdig, da en deilig, oppkvikkende dusj virket som nøyaktig det vi trengte. Dette var antagelig den beste avgjørelsen på hele turen!

Etter å ha dusjet litt mer liv i kroppen, la vi ut på vandring i København, der snøen fremdeles blåste rundt, og fant en åpen Lagkagehuset, der vi fikk oss både kakao og sjokoladekake.

Helt i sjokolade-tåka ramlet vi ut noe senere, og virret rundt i gatene der alle butikkene lå mørklagte og stengte. Da vi ankom Amagertorv bestemte vi oss for å komme oss vekk fra snøføyka, og fant oss plasser på hyggelige Café Norden hvor vi fikk oss hver vår mojitos og en skål utrolig mettende, deilig tomatsuppe.

Glyptoteket

Mens været utenfor forsøkte å late som om vi befant oss i januar, og ikke i slutten av mars, bestemte vi oss for å gå og sjekke ut Glyptoteket (Ny Carlsberg Glyptotek), ettersom ingen av oss hadde vært der tidligere.Vi møtte min gode venninne Othilie, som bor i København, og tilbragte så flere timer der vi gikk rundt og så på ting, fotograferte og følte oss relativt kultiverte.

Det aller beste, synes jeg, var den grønne oasen med fontener og palmer i midten, og den store bokkafeen, men også utstillingen, og bare rommene generelt i museet var vakre, og absolutt verdt turen. I tillegg var museets beliggenhet, rett over gaten for Tivoli, veldig sentral, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor jeg ikke har vært der tidligere.

Etter museumsbesøket følte vi oss klare for øl. Othilie, som tross alt bor i København, visste nøyaktig hvor hun skulle ta oss med, og vi endte opp på Taphouse, hvor de hadde en rekke ulike typer øl (og cider og potetgull). Vi lot oss (igjen) imponere over prisforskjellene mellom Norge og Danmark, vi fikk to øl, en cola og en pose potetgull for prisen vi antagelig kunne fått én øl for i Oslo.

Et par timer og noen øl senere sa vi hadet til Othilie, og dro videre for å finne oss noe å spise. Thomas hadde lest om en thai-restaurant som hørtes fantastisk ut. Som en bonus var restauranten veldig nærme hotellet vært, og pad thai-en vi bestilte var helt utrolig god.

Etter å ha kost oss følte vi oss begge utslitt, mett og glad, så vi kom oss tilbake til hotellet, mens vi snakket oppglødd om hvor deilig en varm dusj før leggetid ville bli (det snødde fremdeles), men i stedet flatet vi begge rett ut og sov i ti timer med en gang vi kom tilbake til rommet vårt.

Nyhavn

Vi våknet morgenen etter, og både hodet og kroppen føltes 100 ganger lettere enn kvelden før. Etter en deilig frokost gikk vi ut i solskinnet. At dette faktisk var den samme byen som vi hadde sovnet i kvelden før føltes helt utrolig – det var som om vi hadde sovnet mens det var vinter, og våknet opp til vår. Ettersom været nå var utrolig deilig bestemte vi oss for å gå for en tur, og snart befant vi oss nede i Nyhavn, en av de mest populære og kjente stedene for turister i København. Selvfølgelig kunne vi ikke være bedre enn de andre turistene, så vi gikk rundt, tok haugevis av bilder, strålte om kapp med sola og planla hvordan vi skulle ta en utepils eller to neste gang vi besøkte København.

Den blå planet

Det neste vi hadde planlagt var en tur til Den blå planet, Nord-Europas største akvarium. Utstyrt med telefoner, kameraer og store smil (jeg er til vanlig en ganske glad person – så se for deg hvor glad jeg var med en dag fri foran meg, full av solskinn, etter mange timers god søvn og kaffe innabords), tok vi t-banen ut til Kastrup, før vi ruslet sammen bort til akvariet.

I det vi kom inn dørene ble det annonsert at det snart var tid for mating av haiene, og dette var selvfølgelig noe hverken vi eller hordene med barn som hadde fri fra skolen kunne gå glipp av. Haiene ble matet, fotografier tatt, og vi hadde et par timer til å gå rundt og fotografere og lage rare grimaser til fiskene.

En annen typisk dansk ting vi ikke kunne gå glipp av var pølsevognene. “Pølse med det hele” var det Thomas var aller mest gira på å oppleve i København, og siden jeg ikke er et monster kunne jeg ikke annet enn å gå med på at vi skulle ha pølsefest da han spurte så pent. Vi tok t-banen tilbake til Nørreport, og fant raskt en pølsevogn. Jeg ble satt til å holde utkikk med baggasjen, mens Thomas stod i kø, klar for pølse. Heldigvis var det bare tre personer foran oss i køen, og enda bedre – de var alle sammen i følge. Jeg begynte raskt å dagdrømme om å kjøpe en øl fra 7-eleven kiosken rett ved pølsevognen (nok en ting som skiller Norge og Danmark).

Det skulle dog vise seg at vi ikke var så heldige tross alt, for 30 minutter senere stod vi fremdeles uten pølser, og jeg ble gjentatte ganger dasket i hodet av et lite barn med heliumballong som kjedet seg i køen (skjønner barnet godt, jeg var også sulten og kjedet meg!) De tre foran i køen hadde bestilt minst 25 “pølse med det hele”, og den stakkars ansatte som var på jobb alene gjorde sitt beste med og forsiktig rulle hver enkelt pølse inn i aluminiumsfolie for at varmen skulle holde seg. Endelig var det vår tur til å få vår bestilling, og da var det å ta bilde av maten det siste som stod i hodet på både Thomas og meg, ei heller av pølsevogna, så ja, ingen bilder derifra.

Etter å ha slukt pølselunsjen var det tid for å dra tilbake til danskebåten (eller “Oslobåten”, som de kaller det i København), hvor vi fikk handlet litt på taxfree, spiste pizza og så gjorde som alle de andre nordmennene ombord: fant pianobaren og drinker.