Å skyte ørner i Flatanger

Jeg husker å ha lest et sted at vingespennet på havørner kan bli helt opptil 2,5 meter. Dette er nettopp hva som raser gjennom hodet mitt idet jeg ser ørnen komme rett mot oss, der vi sitter i en bitteliten rib-båt inne i fjorden. Jeg er i Flatanger, og i dag skyter jeg ørner.

Drøye 3 timer lenger nørd-øst enn Trondheim kan du besøke Ole Martin Dahle, eller Ørnemannen som han også er kjent som. Jeg er her på besøk med jobben min, for å teste nytt kamerautstyr. Ettersom jeg jobber for Scandinavian Photo, en fotobutikk, er fokuset for dagen å skyte ørner – ja, med et kamera da, altså.

“Ørn!”

Det plutselige utropet fra en mann bryter stillheten som ligger over oss. Det blir mye bevegelse i båten, alle stiller seg parat og finner seg en plass, er nøye med å ikke gå i veien for de andre, samtidig som man sørger for å posisjonere seg akkurat der en vil være. En kjapp titt ned på kameraet bekrefter at det er skrudd på, og innstilt slik jeg trenger.

Klikk, klikk, klikk, klikk! Den eneste lyden som høres er fra kameraene våres, vi står alle bøyd i dyp konsentrasjon. Målet er, selvfølgelig, å få det der ene perfekte bildet. Men for å være ærlig, så er bare det å være her, akkurat nå, en opplevelse i seg selv.

Norway Nature

Ole Martins selskap, Norway Nature, befinner seg på Lauvsnes, i Flatanger kommune. Her kan du bo godt i selskapets hus, tett på havet, og nært båten. Området er absolutt perfekt for naturfotografer og andre som elsker natur og dyr, og du kan delta på guidede safariturer for å f.eks. se ørner, elg eller dra på fisketur. Ole Martin har jobbet med ørnene de siste 20 årene, noe som betyr at han kjenner ørnene i området godt – og de kjenner han!

Med en solid bakgrunn innen både fotografering og med naturen, er Ole Martin den perfekte guiden for et eventyr som dette.

En idé blir til

“Det hele begynte i januar 2000, mens jeg gikk og fora på en ørn her i Flatanger. To britiske fotografer kom på besøk, og de ønsket å dokumentere denne ørnen. Været var dog ikke på vår side – i minus 18 grader satt de to i et telt jeg hadde satt opp for de. Det snødde, og selv om de fikk sett ørna til slutt endte de ikke opp med noen bilder” forteller Ole Martin. Idéen, derimot, den var født, og de to fotografene så potensialet i å komme tilbake året etter.

Som sagt, så gjort, vinteren året etter returnerte de to fotografene, Peter Cairns og Mark Hamblin til Flatøy, og denne gangen viste planen seg å være en suksess. Ikke bare endte de opp med flotte bilder – de ønsker også å samarbeide med Ole Martin og tilby fotosafari til andre fotografer. “Bildene deres ble spredt over hele verden, og flere og flere mennesker meldte sin interesse for å være med på opplegget”.

Litt etter litt fortsetter prosjektet deres å vokse, og i 2005 leverer Ole Martin oppsigelsen på jobben, klar for å jobbe fulltid med Norway Nature.”Fra det første besøket i 2000 og frem til nå har vi hatt med oss folk fra 26 ulike nasjonaliteter”, sier Ole Martin med et smil, “seneste nye land var Costa Rica”.

Lagvis for suksess

Tilbake til vår store dag i Flatanger er værforholdene ganske røffe, vinden har forsøkt å rive huset overrende hele natta (heldigvis uten suksess), og sludden fyker vannrett. Da vi forlater huset har vi alle på hver vår matchende, selvlysende bobledress. Dog jeg føler meg som en Teletubby sørger drakta både for at jeg er varm og god, og ikke minst for at jeg flyter, skulle jeg først falle overbord. Med temperaturer såvidt over nullpunktet har jeg overhodet ingen intensjoner om å falle uti, men man vet jo aldri…

Med flerfoldige lag ull på kroppen under overallen føler jeg meg klar til å grupe dagen, fast bestemt på at det å bli kald ikke er noe som skal få ødelegge denne opplevelsen for meg.

Fra å fôre på en ørn, kan Ole Martin i dag opplyse om at det nå er rundt 25 par ørner her i Flatanger. “Noen av de fanger til og med fisk i lufta, og de har alle svært ulike personligheter” ler han. I løpet av dagen vår er vi heldige nok til å få se opptil flere par ørner, og hver gang sørger Ole Martin for å informere oss om hvilken retning ørnen kommer flyvende fra, samt at han alltid sier fra før han kaster ut fisken. Det eneste vi har å tenke på siden er å lokalisere ørnen, følge den tett med kameraet og så gjøre det beste vi kan.

Jeg legger ikke engang merke til at det snør, eller at jeg er kald, før vi er på vei tilbake innover igjen med båten, det er hvor gøy jeg har det denne dagen. Dyvåt, med vann som renner fra overallen, kommer vi oss ut av draktene og inn i bilen, klar for å komme oss tilbake til flyplassen.

En av svenskene i reisefølget planlegger allerede å reise tilbake til Flatanger, og han sier, halvveis til seg selv, halvveis til oss “jeg lurer på hvor mange jeg klarer å få med meg på å reise hit?”, med et drømmende ansiktsuttrykk. “Jeg tror jeg vil reise tilbake på våren. Kanskje sommeren. Kanskje alt senere i år?”

Om denne posten

Jeg besøkte Flatanger på jobbtur med Scandinavian Photo som jeg jobber for. På denne turen var målet å teste ut den da ulanserte Olympus OM-D E-M1 Mark III. Resultatet var dette blogginnlegget på Photobloggen. I midlertid synes jeg opplevelsen var så kul at jeg i egen regi også ville dele tipset om Flatanger her.