Beitostølen – med ski på beina

Annonse

Fjorårets reiseår startet i januar med en pressetur til Beitostølen, der fokus lå på hvorvidt dette vinterparadiset hadde noe å tilby også for de av oss som ikke nødvendigvis ønsker å stå på ski. Det viste seg fort at det fantes en rekke aktiviteter å gjøre som ikke innebar ski på beina. Men, Beitostølen er jo tross alt litt av et skiparadis vinterstid, så i år var det ikke mer enn rett og rimelig at vi tok turen opp for å få med oss “full pakke”.

Vet du hva du får dersom du tar to nordmenn, som ikke egentlig er spesielt overbegeistret for vinter, snø, eller ski, og sender dem avgårde til et skimekka?

Thomas og jeg møttes fredag ettermiddag, akkurat i tide til Valdresekspressen, bussen som tar deg fra Oslo til Beitostølen på ca 3,5 timer. Med vin pakket i bagen, høye håp og planer om å teste skiføret var vi klare for en helg på fjellet.

Riddertunet

Beitostølen er under endring. En rekke oppgraderinger foregår i disse dager: nye bygninger og leiligheter popper opp under en lav sko, nytt og moderne møter gamle tradisjoner, og helhetsstandarden i området heves.

Vi tilbragte helgen i en splitter ny leilighet på Riddertunet, hvor det er planlagt totalt 200 leiligheter, rett ved skibakken. Her hadde vi alt av utstyr vi kunne trenge, med et soverom med plass til to (i en deilig, gigantisk dobbeltseng) og et annet soverom med to enkle senger, oppvaskmaskin, vaskemaskin, gulvvarme – virkelig alt en måtte få bruk for.

Ved ankomst sjekket vi inn på Bergo hotell, der vi fikk romnøkler, sengetøy og håndklær utdelt. Rett over veien for Bergo ligger Riddertunet. Leiligheten vi fikk var helt ny, ferdigstilt i november 2019. Den hadde fremdeles “ny leilighet”-lukten i seg, og med delikat fargepalett og stilig interiør var det klargjort for en flott helgetur.

Mens du bor på Riddertunet har du også mulighet til å parkere bilen din innendørs i det store parkeringsanlegget, i kjelleren der leiligheten du bor i er.

For å sikre at vi oppnådde 100% hygge fikk vi servert en fantastisk buffet både til frokost og middag på Radisson Blu Beitostølen, som lå rett oppe i veien.

Ski på Beitostølen

Langrenn (eller “bortoverski”, for oss som ikke kan sånt)

Ettersom hverken Thomas eller jeg har egne ski måtte vi leie dette på Beitostølen for å kunne teste oss. Heldigvis var dette overhodet ikke noe problem – skiutleie lå omtrent rett utenfor døra vår. Her kunne man leie absolutt alt en måtte ønske, alt av utstyr til både bortover- og nedoverski, samt akebrett.

«Kan vi kanskje starte med litt langrenn” spurte Thomas, mens han satt sitt beste valpeblikk i meg, før han nervøst studerte skibakken bak meg. Jeg nikket. Det å forsøke oss på ski skulle jo tross alt være en morsom opplevelse.

Lørdagen var en ganske grå og mørk dag, med tunge snøfiller som falt ned over Beitostølen hele dagen. Heldigvis hadde vi flere lag med varme klær på, og ganske raskt befant vi oss midt ute i et slags vinterlig eventyrlandskap, et eller annet sted mellom fjellene, som vi ikke kunne se snurten til på grunn av all tåka.

Normalt i Norge er det veldig viktig at man ikke snakker til fremmede. De eneste unnskyldningene for å snakke til fremmede er hvis 1. Du er full 2. Du er klin gæren. 3. Du er et barn. Åh, og 4 + 5., dersom du er ute på tur eller på ski, eller du er på sjøen i båt. Da er det derimot svært viktig at du hilser på alle – ellers er du frekk!

Så der befant vi oss da, midt ute i langrennsløypene, mens vi hilste på Gud og hvermannsen som passerte. Og vet du hva? Det var morsomt!

Å vokse opp i Norge betyr at du vil ha skidag på skolen. Jeg var aldri spesielt god til, eller glad i, å gå på ski i barndommen, så dette er noe jeg ikke har gjort spesielt mye siden jeg fikk muligheten til å slippe. For meg var det å gå på ski et slags nødvendig onde – og så var jeg plutselig på skitur mens jeg koste meg?! Jeg følte meg helt lattermild, med et stort glis rundt munnen, og jeg la merke til at Thomas hadde det samme ansiktsuttrykket da jeg snudde meg mot han.

“Dette er jo kjempemorsomt!” ropte jeg til han. Han nikket, og lo. “Ikke sant? Jeg tenkte akkurat … skulle vi forsøkt oss i bakken i morgen?”

Alpint (eller “nedoverski”, som man sier)

Og sånn ble det. Disse to nordmennene med tidligere ski-, vinter- og snø-aversjon stod opp tidlig søndag morgen, og trippet utålmodig mens de ventet på at skibakken skulle åpne. Med hjelm på hodet, ski på beina, klar for å se døden i hvitøyet kom vi oss av skiheisen på toppen av bakken og … endte opp med å stortrives!

Selvfølgelig var vi ikke noe gode. Vi gikk hverken best, kjørte raskest, og visste ikke engang hvordan vi skulle komme oss opp igjen på beina når vi først falt (sånn annet enn ved å ta av skiene, reise seg og ta på skiene igjen, noe som visst ikke er helt etter boka?!)

Selvfølgelig passerte det femåringer uten dødsfrykt omtrent seks ganger så raskt som oss ned bakken, og selvfølgelig måtte mannen som jobbet i skiheisen ut og løfte opp Thomas da han veltet av skiheisen på toppen av bakken. Men vet du hva? Det var kjempegøy uansett!

Så der har du svaret, svaret er at du (i det minste kanskje) vil finne en ny lidenskap og glede!

Fylt med både entusiasme og en slags mestringsfølelse klatret vi ombord i bussen som skulle ta oss tilbake til Oslo. “Søren!” mumlet Thomas for seg selv, mens han så ut vinduet hvor Beitostølen forsvant bak oss. “Hadde jeg visst at dette skulle være så gøy hadde jeg sørget for at vi tok en senere buss!”

Jeg har ikke lyst til å gå på ski – kan jeg fremdeles dra til Beitostølen?

Har du lyst til å reise til fjellet, kanskje fordi vennegjengen din sier du må bli med på hyttetur, men du har ikke lyst til å stå på ski? Ikke fortvil – Beitostølen har massevis av ting du kan gjøre også uten ski på beina.

Les mer om det her!

Marthinsens skiskole

Informasjon om denne posten

Denne posten er skrevet etter et betalt opphold i samarbeid med  Beitostolen.com and Urbantoglandlig, men uten noen føringer for hva jeg skulle oppleve eller skrive om. Alt jeg har skrevet om er ting jeg selv har forsøkt, og min egne ærlige anmeldelse av de.