Tusener på tusener av brennende lanterner svever oppover og sakte fyller de og lyser opp nattehimmelen over meg. En feiring av lyset så vakker at en skulle tro det ikke var virkelig. Men, det er virkelig! Jeg befinner meg på Yee Peng-festivalen i Thailand, og det hele foregår rett foran øynene mine.
Jeg hadde sett bilder fra Thailand med lanterner på tidligere. Da jeg begynte i min nåværende jobb la jeg merke til noen vakre bilder på veggen av munker ikledd oransje kapper, som holdt lanterner i hendene, der himmelen bak de var fylt med lys. Senere fant jeg ut at disse bildene var tatt av Thomas, og at de var tatt på Yee Peng-festivalen.
Da jeg reiste til Thailand alene i november var Yee Peng en av hovedmålene for meg.
Men, first things first:
Hva er Yee Peng?
Yee Peng er en lanternefestival, som feires over hele Thailand. Som en opprinnelig Lanna-festival er festivalen spesielt typisk for de nordlige delene av Thailand, og Chiang Mai, som var hovedstad i Lanna-riket har rykte på seg for å være det beste stedet å oppleve både Yee Peng og Loy Krathong-festivalene.
Ettersom disse festivalene feires under fullmånen i den tolvte måneden i den Thailandske månekalenderen hvert år markerer festivalen også slutten på regntiden (som regel er festivalen arrangert i oktober eller november). Feiringen skal symbolisere at man legger mørket bak seg i tid.
Festivalens høydepunkt er når tusenvis av rispapir-lanterner slippes fri opp i lufta. Loy Krathong, festivalen som arrangeres samtidig som Yee Peng feires ved at små “båter” laget av bananblader dekorert med blant annet lys setter ut på elven. For å vise disse festivalene hver for seg har jeg bestemt meg for å gi de hvert sitt innlegg. Dette innlegget er altså om lanternefestivalen, Yee Peng.
På selve fullmånedagen vil du ha mulighet til å kjøpe lanterner over alt i byen, dersom du skulle ha lyst til å sende opp en selv. De fleste sender lanternene opp slik de er, mens andre dekorerer de, med skriftlige ord, personlige tegninger eller lignende. Før du slipper lanternen din, eller din khom loy som den heter, skal du be en liten bønn/ønske deg noe. Dersom lanternen din brenner helt til du ikke lenger kan se den langt oppe på himmelen skal visstnok ønsket ditt gå i oppfyllelse.
Et lys i mørket
“Se!”
Jeg river nesten overrende hele bordet idet jeg hopper ut av stolen jeg sitter i. Der, langt vekk fra hvor jeg er, ser jeg de første oransje lysene fra lanterner som siger rolig opp over nattehimmelen. Langt vekk fra hvor jeg er… “Lanternene! De har begynt å sende de opp!”
Å se lanternene på Yee Peng-festivalen var det desidert viktigste for meg i Chiang Mai på Thailandturen min. Jeg hadde gjort utallige søk på nett for å finne ut hvor jeg burde være for å være midt på der lanternene ble sluppet idet de startet, men internett fant merkelig nok ingen svar å bli særlig klok på. Jeg fikk opp en rekke treff til kjempedyre eventer, og noen få sider som nevnte at det fantes gratis eventer også. Men ingen konkrete detaljer om hvor jeg burde gå.
Og der var de, oppe på himmelen, langt unna meg, og gatene var fulle av mennesker i trengsel, og trafikken stillestående. Og jeg hadde ingen aning om hvordan jeg skulle komme meg til de.
“Jeg må komme meg dit”
Hvis jeg ikke kom meg dit nå, når ville jeg få sjansen? Jeg hadde reist halve jorda rundt for å se dette, og jeg var definitivt ikke klar for å bare se de på den avstanden jeg var nå. Så nært, men allikevel så langt unna. Melissa, min nye venninne, nikket. Det eneste vi kunne gjøre var å komme oss på beina, og gå i retningen vi så lanternene komme fra. Så det gjorde vi, vi kom oss opp, og løp. Eller, mentalt løp vi. I virkeligheten var vi fanget i menneskemylderet, skviste oss sakte forbi mennesker og gikk saktere enn sneglefart i de overfylte gatene, hoppet bukk mellom de ulike matbodene.
“Lanterer! Lanterer! Lantener?” ropte en dame høyt, rett ved meg. Jeg snudde meg i retningen ropene kom fra. Ganske riktig; hun solgte lanterner. Og plutselig beveget noe av folkemengden foran meg seg og jeg kunne se dem. Barn. Voksne. Eldre. Familier. Alle var midt ute i gata rett foran meg, mens de holdt lanterner mellom seg, og ventet på å kunne slippe de. Melissa og jeg skrek i kor. Vi hadde funnet lanternene!
Raskt fikk vi kjøpt hver vår lanterne fra dama, og fortsatte i et rasende tempo nedover veien. På dette tidspunktet føltes det som vi hadde vært på lanternejakt i timevis, og jeg kjente jeg skalv av adrenalin. Drømmen min var i ferd med å bli virkelighet!
Det skulle vise seg at lanternene var mye større enn jeg trodde. Selv om vi hjalp hverandre, og sendte opp en og en lanterne, slet Melissa og jeg med å holde de høyt og utstrukket nok til at den ikke ville sette fyr på seg selv. Heldigvis var det en slags uuttalt regel i gata denne dagen, og alle som ikke alt var opptatt med å holde en lanterne hjalp til der man så en ny lanterne bli klargjort.
Da det var min tur var jeg så gira at jeg trodde jeg skulle miste hele lanterna på bakken. Ansiktet mitt hadde verdens største smil. Jeg følte meg som en unge på julaften! Jeg ante ikke hvor lenge hvor man skulle holde lanternen før den kunne sendes avgårde, og det viste seg at jeg ikke var den eneste som kunne trengt bruksanvisning. Jeg så flere lanterner som krasja og gikk opp i flammer, noen som dramatisk styrtet ned fra himmelen som et stjerneskudd. Atter andre satte seg fast for eksempel i gatelykter. Heldigvis så jeg ingen lanterner som skadet hverken mennesker eller bygninger.
Etter vi begge hadde fått sendt avgårde lanternene våre ble vi bare stående, armene rett ned, og stirre på himmelen en lang stund. Du vet hvordan det noen ganger føles som om du er i en drøm, men så er det ikke en drøm, men virkelighet? Dette var et sånt øyeblikk. “Hva synes du om en bøtte med iskald sangria nå?” Melissas forslag avbrøt transen jeg stod i, og hun lo av mitt salige uttrykk. Jeg nikket, og vi ruslet i retning matmarkedet, men stoppet med jevne mellomrom opp, måtte snu oss og se på himmelen en gang til. Oppdrag utført!
Tillegg:
Både Yee Peng og Loy Krathong ble feiret over to dager mens jeg besøkte Chiang Mai, men på dag to var politiet særs strenge med hvor man kunne sende opp lanterner fra. Jeg så da flere lanterner bli dratt ned på bakken og trampet på av politiet for å slukke flammen, og jeg så også flere lanterner bli dynket med vann.
Den andre kvelden så jeg også to jenter som holdt en lanterne opp mellom de, snart klare til å slippe den, idet en politimann rett og slett fikk nok av turister som ikke hørte på politiet som sa det ikke var lov å sende opp lanterner der. Han tok batongen sin, og mens jentene holdt den mellom seg ca i ansiktshøyde slo han lanternen ut av hendene deres, noe som laget ganske mye kaos idet de mistet den ned på bakken.
Oppsummert: Hør på hva politiet sier, og sier de at du ikke får sende opp lanterne der du står, så dropp det. Du risikerer både bøter og fengsel for å bryte loven! (Jeg tror forøvrig ikke jentene ble skadd, men de skvatt definitivt!)
Når feires Yee Peng?
Både Yee Peng og Loy Krathong feires på samme tid, på kvelden ved fullmåne den 12. Måneden i månekalenderen. Da jeg besøkte i 2019 ble det feiret i november, mens det i 2020 er i oktober dette skjer. Datoen varierer fra år til år, så sørg for å dobbeltsjekke hvilken dato festivalene avholdes før du bestiller billettene dine. For å finne ut når festivalen skjer det året du planlegger å reise er det letteste nok å google “Yee Peng/Loy Krathong 20xx”.
Hvor er det best å feire Yee Peng?
Bildene jeg hadde sett som Thomas hadde tatt var tatt på eventet jeg senere også leste om på Ingeborgs blogg. Det er her, nær Mae Jo University det store eventet med de oransjekledde munkene er, og tusenvis av mennesker samles. Det var også dette eventet jeg hadde sett for meg at jeg skulle delta på. Dessverre for meg, og for alle andre som kunne tenke seg å se dette, er dette siden 2015 gjort om til en turistifisert kapitalistisk greie. Det er ikke lenger andre lokale enn munkene, og du betaler flere tusen kroner(!) for en billett.
Ettersom et turist-event ikke var det jeg ønsket meg, og heller ikke innenfor budsjettet mitt, var det klart at jeg måtte finne på noe annet. Heldigvis finnes det løsninger der du ikke må betale en krone for å delta eller se på lanternene.
I Chiang Mai sendes det opp lanterner fra flere steder, men et godt utgangspunkt for å delta i moroa er å gå mellom Tha Pae gate og Ping river, som er området jeg feiret i.
Har du vært på Yee Peng, eller noen andre lysfestivaler? Kunne det friste å besøke noe slikt? Fortell meg gjerne om din opplevelse i kommentarfeltet, og send meg gjerne også eventuelle spørsmål du måtte ha.
4 Comments
Sikke dog en dejlig oplevelse du havde. Jeg har i årevis drømt om at opleve lanterne festen men efter at have læst dit inspirerende indlæg og set dine billeder, føler jeg næsten at jeg har oplevet det. Tak for det 🙂
/Annette
Hej Desiree, Hvor ser det bare stemningsfyldt ud. Det kunne jeg godt tænke mig at opleve.
For mange år siden, var jeg med til at sætte små levende lys ud i havet fra stranden på Koh Samui.
I palmebladsbåde tror jeg det var. Det var også rigtig fint.
Hilsen Trine
Åh, dette så magisk ut! Jeg har også lenge drømt om å delta på dette. Det høres jo helt sykt ut at de har omgjort deler av arrangementet til et turist-event hvor billettene koster flere tusen! Det høres likevel ut som dere fikk en flott opplevelse uten å måtte betale dere inn der. Flaks at dere rakk det også. 😀
Åh Yee Peng er så fantastisk. Jeg oplevede det i 2015, og det har virkelig været en af mine bedste rejseoplevelser! Jeg var dog lidt skuffet over, at det koster penge at være med på Mae Jo University, især at det skal være så dyrt, at det udelukker mange af de lokale. Men jeg tog også ned til området, som du var i, og så glemte jeg hurtigt eventet ved Mae Jo University 🙂