Vet du hva som kan få tre syvsovere av noen jenter til å stå opp før klokka fem om morgenen på ferie? Det vet tydeligvis Mostar. Klokka seks om morgenen hoppet vi (eller, nærmere sagt skrapte vi oss) inn på bussen som skulle ta oss fra Promajna i Kroatia over til Mostar i Bosnia Hercegovina. De mange gjespene og “herregud, hvorfor gjør vi dette mot oss selv” ble raskt byttet ut med gleden over å skulle dra på denne dagsturen.
Mostar er en gammel by, tidligere viktig for handel på grunn av dens lokasjon. Den kjente broen Stari Most, bygget i 1556, går over elven Neretva som renner gjennom Mostar. I 1993, under krigen, ble broen ødelagt, men etter en omfattende rekonstruksjon der man hovedsaklig brukte originale steiner fra broen, hentet opp fra elven (hvor kult er vel ikke det?) stod den ferdig gjenoppbygget i 2004. I 2005 ble Stari Most ført opp på UNESCOs verdensarvliste.
Mostar kalles ofte en delt by, med katolikker boende på den ene siden av elven, og muslimer på den andre. Det er en virkelig interessant by, både på grunn av sin historie, den vakre broa og det faktum at den fremdeles er såpass “delt”. Jeg ble derfor veldig glad da jeg fant ut at man kunne reise ut på guidede dagsturer dit.
Omtrent 3,5 timer unna Promajna med buss, som var der vi bodde i Kroatia, lå Mostar (dette inkluderte en toalettpause samt grensekontroll mellom Kroatia og Bosnia Hercegovina, husk passet ditt!) På veien hadde vi med en kroatisk guide, som fortalte om hvordan livet i Kroatia var, både under og etter oppløsningen av Jugoslavia. Å høre disse fortellingene fra noen som hadde opplevd de selv, alt fra levestandarder, lønninger eller utdanningssystemet var utrolig interessant, og fikk bussturen til å virke mye kortere enn de 3,5 timene. Visste du for eksempel at mange av familiene som flyktet fra Kroatia under krigen nå ikke har råd til å reise tilbake, fordi utdanning er blitt utrolig dyrt etter landet ble fritt? Det gjorde ikke jeg. Å høre flere slike historier, og utvide horisontene mine, det er noe jeg virkelig liker.
Mens jeg presset ansiktet mot vinduet kunne jeg se det kroatiske landskapet utenfor passere. Utrolig vakkert! I det vi nærmet oss grensen til Bosnia Hercegovina gikk guiden rundt og samlet sammen passene våres på bussen. Jeg må innrømme at det føltes litt skummelt å skulle gi fra seg passet sitt til en fremmed, særlig når man befant seg på en buss mellom to fremmede land. “Så, hvis hun ikke kommer tilbake med passene våres, skal vi bosette oss i Kroatia eller Bosnia Hercegovina?” tullet vi mens vi så guiden gå sin vei med passene. Heldigvis kom hun tilbake etter kun få minutter, og bussen kunne udramatisk kjøre videre.
I Mostar ble vi møtt av en lokal guide som først tok oss med til en lokal moské, før vi fortsatte videre til en eldre aristokrat-bolig fylt med vakre tepper. Etter å ha først undersøkt Mostar fra den muslimske siden fikk vi se Stari Most på nært hold, og krysset så over til den katolske delen. Det var virkelig fascinerende å se forskjellen på de to sidene: på den ene siden var et stort kors satt opp i åssiden, og på den andre siden av byen hadde du flerfoldige moskeer.
Vi fikk så litt tid til å utforske byen på egenhånd, ta haugevis av bilder og finne et skyggefylt sted (Mostar er en vakker by omringet av fjell, dagen vi var der skulle visstnok være en relativt behagelig dag, og det var fremdeles 36 grader i skyggen). Vi endte opp på en koselig restaurant som lå ved elvebredden hvor vi bestilte litt lunsj og noe kaldt å drikke, før vi ruslet tilbake til bussen. Jeg trenger definitivt å reise tilbake og utforske mer av Bosnia Hercegovina, for det var et land som virkelig tiltalte meg, både fordi det var vakkert og fordi det definitivt har utrolig mye spennende historie jeg vil utforske og lære mer om.
Stor takk til Caroline for lånet av endel av disse bildene
Leave a reply